Om å åpne Norge. En gang for lenge siden. Ja, er det ikke slik de fleste eventyr starter? Også reise eventyr. En gang for lenge siden hadde jeg en kollega som hver vår tok en biltur hvor hun «åpnet Norge» som hun kalte det. Hun pakket en solid matpakke, fylte termosen med kølsvart svart kaffe og satte seg i bilen for en 24 timers bilferd. Kursen gikk ut av Oslo opp Gudbrandsdalen, over til Geiranger og hjem igjen. Helt alene gjorde hun dette hver vår. Og kom hver vår like oppglødd og fornøyd tilbake. Norge var sprunget ut! Og hun hadde vært med på ferden! Hun hadde sett, følt og vært der! Så hvorfor gjør ikke fler av oss som – ja, la oss kalle henne Britt? Hvorfor tar vi ikke en Britt og reiser før alle andre i mai når frukttrærne blomstrer i Hardanger eller i juni når sola aldri går ned i nord. Eller i september når de samme frukttrærne skifter farve og noen skal høstes. Ja, hvorfor ikke? Er det jobb? Skole? Ja, det er mange grunner. Men det rare er at mange som ikke må ta hensyn til jobb, skole eller lignende også er bastet og bundet til juli. Fellesferien. Kanskje er det vanen? Kanskje er det programmert at ferie skal være midt på sommeren. Selv pensjonister eller frie arbeidstakere kan finne på å reise rundt i juli. Ja, jeg har ikke svaret. Jeg vet bare at det å reise før «alle andre» er magisk. Det gir en følelse av luksus. Av å være litt pioner. Ja, av nettopp å åpne Norge for sommerferie. Selv reiste jeg nordover i starten av juni. Det var tomt på veiene, godt om plass på hoteller og andre overnattingssteder og været var strålende. Fleksibiliteten var stor. Og gjestfriheten enda større. Det å være en av de første er jo ekstra hyggelig. For vi skal vite at mange speider etter oss turistene som vi alle gjør etter trekkfugler om våren. Så det å være en linerle på tur var ekstra hyggelig. Og på rundturen fikk jeg vite at ja, fra neste helg er det meste fult av rorbuer og andre steder. Og det til et stykke ut i august. Ja, hva gjør man da om man absolutt vil reise i fellesferien og ikke har bestilt? Da får man ta med telt og fleksibilitet som bagasje. Eller vente om man kan. For i august kommer Sørlandet med sin morild og fulle krabber. Da kommer bærhøsten og frukthøsten. Da kommer soppen. Da kommer lammene ned fra fjellet. Da biter fisken. Ja, det er mye å glede seg til. Og ja, kanskje er det like fint å lukke Norge for sommeren som det er å åpne henne om våren? Eller kanskje jeg skulle heller sagt at det er minst like fint å ønske høsten velkommen? Høsten med sin overflod av naturens gaver. Da alt det beste som finnes fra naturens spiskammer velter utover bordet. Ja, jeg kan bare tenke meg hva Jon Aga på Havhotellet på Vega serverer da? Eller Brygga på Myken? Jeg tror jeg må tilbake. Jeg tror jeg må ta en tur. Høsten. Høres uimotståelig ut. Varmere i vannet er det også. God sommer folkens! Og ikke glem å reise med hjertet!
