Om lykke. Som kommer i blaff. Som kom i dag på en øde strand. En strand med en liten taverna. Med gammelt sjøgress. Baller av sjøgress. Lykke. Å se ut over havet. Bare være. Lukte. Strekke seg. Mot sola. Føle. Sommerlykke. Rett og slett. Her i sør legges lag på lag med sommerlykke på sommer-minne-kaken. Som helst skal være så tjukk og mektig som en Sachertorte. For den skal vare. Lenge. Denne sommerlykken. Denne vårlykken. Lykke. Å se par kysse i solen.
Det blomstrer. Sevjen stiger. Ikke bare i trær. Men i mennesker også. Våren. Tiden når livet kommer tilbake. Den mest magiske årstiden av alle. Naturen fødes på ny. En eneste stor fødsel. Og løpetid. Parringstid. Så Molly blør. Og duene kurrer. Og gjør kur. Til hverandre. Og hannhunder følger oss helt hjem. Og inn i heisen. Og holder vakt utenfor hotellet. For så lenge det er liv er det håp. Ikke sant kjære venner? God søndag fra sør hvor det varmes til norske sommertemperaturer. Så til og med italienere er spottet i shorts.
Nå er det vel snart på tide å bevege seg mot nord tenker kanskje noen Luthersk. Den som lever får se. Som jeg sa til frisøren som lurte på når jeg kom tilbake; – Først må jeg reise. Peace & Love alle sammen! Make love not war som noen sa for ikke så lenge siden! På tide å børste støv av det slagordet gitt 