Noen ganger så skjer det ren, pur magi. I en kinosal. Det skjedde fredag. Jeg var superspent på på Triers «Verdens verste menneske». Skal heller ikke skjule at forventningene var rimelig store etter alle de høye terningkastene.
Verdens beste film. For meg. Akkurat nå.
Hvorfor terning forresten? Alle vet jo at det er flaks i spill å få en 6ér. Vel, nok om det. Tilbake til fredagens filmopplevelse. Som går ned i mitt liv som en av de store. Her klaffer alt filmingen, scenografien, musikken, det fantastiske samspillet mellom Renate Reinsve, Anders Danielsen Lie og Herbert Nordrum og ikke minst historien. Jeg lo høyt, vi skvatt, det var tårer i øynene og det endte med solid applaus. Mange ble sittende til rulleteksten var over. I en ren «andakt». Over en opplevelse utenom det vanlige. Jeg tror nesten ikke jeg har hatt en slik opplevelse siden jeg så «Hjortejegeren». Dette er en film om livet, døden og kjærligheten. Om hvor sårt vi lever. Om vår streving. Om forleskelsens rus. Om å være ung. Om valg. Om å se tilbake på livet. Om lengsel. Om smerte. Om å forstå. Om å ikke forstå. Om å alt rett og slett. Om livet. Så gjenkjennelig. Så vart. Så vakkert fortalt. For dette er en fortelling på høyde med den beste boken du har lest. Filmen er også delt inn i prolog, 12 «kapitler» og til slutt epilog. Det er bok på film. Hvor du får vite hvordan det gikk «etterpå» og hvordan det var «før». En gave. Til alle oss om gjerne vil vite. Mer. Og det hele er filmet på en slik måte at jeg ikke bare var der. Jeg var inne i personene. Jeg var en del av deres liv. En stund. Tett på. Så intimt at jeg nesten av og til ble brydd. Men nei, mest inderlig, inderlig berørt. Jeg gråt med de. Lo med de. Følte med de. Så applaus til Joachim Trier. For en vakker, vakker film. En film som viser stor kjærligheten til kjærligheten. Til menneskene. Til livet. Til Oslo. Til livet. Og alt vi vet så lite om. For vi er her så kort. Ja, hva mer skal jeg si. Jeg vet ikke, jeg vet bare at filmen ga meg en sanseopplevelse man skal lete lenge etter. Og at jeg skal se den igjen. Så god søndag folkens! Gå, nei løp og se film!